Hemsedal Begravelsesbyrå

Hemsedal Begravelsesbyrå

Vi vet at stjernen som blinker er Gamlegofa som vinker❤️

KJÆRE OLAV OG DEN FINE FLOKKEN DIN Det er noko som er verre enn sorg - det å ikkje ha noko å sørge over. 
Sorg er tårer og tomhet,
 ei mimring av milevis med minner
 og ei tid med varsom vandring framover.
 Sorg og sakn er den andre sida av det å ha fått. Som nær venn av mor og far min, så har du alltid vore der.
 Ein av dei tinga eg minnest best frå eg vaks opp, 
er lyden av stemma di, humoren, glimtet i augo, historiene
 og den fantastiske latteren din.
 Eg har alltid vore så fascinert av deg, og du hadde ei høg stjerne! Eg fann ein redaksjonell minnetekst frå Vårt Land med ordlyden: HAN ER BORTE Han er borte.
 Det er ikkje meir å seie. Verda står ei stund
 og held pusten. Eit langt liv
 har lagt seg til ro. Ei stemme
 som alltid har vore der,
 er stille no. Historia
 lener seg tilbake
 og lukkar auga.   For tre og eit halvt år sidan var eg så heldig å bli betre kjent med deg.
 Utover den lune og morosame mannen eg alltid har kjent, 
vart eg meir kjent med den kloke og solide mannen eg visste du var.
 Me hadde felles interesser for å lese og skrive, for lokalhistorie og krigshistorie,
 for å ikkje gløyme ei stolt tilhøyring til bygda og røtene. 
Det var fint å kjenne på denne felles forståinga! For mange år sidan møtte eg ein ordknapp nabo på Mark Knopfler konsert, og han sa: “Du veit, dei laga kji slike kara lenger!” Det same utsegnet kan også gjelde deg... Eg vil avslutte med ei norsk omsetjing av diktet "He is gone" av David Harkins.
 Det er ei stille påminning om at sorg og takknemlegheit
 kan leva side om side.
 Ei påminning om å ikkje berre sørgje over det me har mista,
 men òg ta vare på det som vart delt,
 og la det leva vidare i oss.
 For det er nettopp slik eit levd liv held fram,
 i dei spora det har sett i oss som fekk vere ein del av det. HAN ER BORTE   Du kan fella tårer fordi han er borte
 eller du kan smila fordi han har levd. Du kan lukke augene og be om at han skal koma attende, 
eller du kan opne augene og sjå alt han har lete etter seg. Ditt hjarta kan vera tomt fordi du ikkje kan sjå han, 
eller du kan vera fylt av kjærleiken du delte med han. Du kan snu ryggen til morgondagen og leva i gårsdagen,
 eller du kan gle deg til morgondagen på grunn av gårsdagen. Du kan hugsa han, og berre det at han er borte,
 eller du kan ha minnet hans kjært og la det leva vidare. Du kan gråta og lukka sinnet ditt, kjenna deg tom og snu ryggen til,
 eller du kan gjera slik han hadde vilja: Smila, opna augene, elska og la livet halda fram.   Takk Olav! Fred over minnet ditt! - Synnøve

Kjære Olav. Takk for alt du har vore for oss i uendelig mange år. I fjellet på jakt, på stølen med familien og i lag gutane som blei att på stølen når me skulle vekje på Flævatn. Kvikaku med sjokopålegg blei fort ein favoritt. Når me kom på vitjing heime hadde du alltid ei historie på lur, eit godt råd å gje og alltid tid til ein kaffikopp. Du og Liv var eit godt tospann. Kvil i fred. Helsing Magne, Mia, Eirik og Håvard.

Takk for alle gode minner .

Tenk å være så heldig å få en Gofa som deg i voksen alder. Takk for alle minnerike stunder på stølen og på gården. For alle gode samtaler, fisketips og artige historier du delte med meg. Takk for at jeg fikk være med på hesjing og bygging av steinbua. Din arbeidsiver, ditt ønske om å bevare naturen, gamle løer og gårdstradisjoner, din kjærlighet til dyr og ditt smittende gode humør var beundringsverdig. Det er rart å aldri skulle se deg tette hull i Holdeskarslia igjen. Hemsedal blir tommere uten deg. Heldigvis vil de gode minnene alltid være med meg. Hvil i fred, kjære Gofa.

TAKK FOR ALLE GODE MINNER fra barneår, ungdomsår og fra voksen alder av og om og med deg! Dine nærmeste har nå en skattekiste med sine gode minner om deg som de nå har med seg på veien videre! Vi lyser fred over ditt minne! Med beste hilsen fra Anita Graff Lonnevig med familie

Tusen takk for alle gode minner! Hvil i fred ❤️

Tusen takk for alt du var for oss i oppveksten❤️ Minnene vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt.

Når jeg tenker på onkel, fylles sinnet med bilder av rolige og fine sommerdager på stølen. Lyden av bekken utafor grinden som rant, og latteren hans som lå lett over tunet. En fant roen på stølen. Onkel var en bauta. Trygg, stødig og til stede – som skjæra på tunet, alltid der, alltid en del av landskapet. Han hadde en ro som smittet, og et vesen som gjorde at alle følte seg vel i hans nærhet. Minnene fra stølen sammen med deg og tante vil jeg bære med meg videre – små glimt av fred, latter og kjærlighet. Takk for alt du var og alt du ga.