Vi vet at stjernen som blinker er Gamlegofa som vinker❤️

KJÆRE OLAV OG DEN FINE FLOKKEN DIN


Det er noko som er verre enn sorg -
det å ikkje ha noko å sørge over.

Sorg er tårer og tomhet,

ei mimring av milevis med minner

og ei tid med varsom vandring framover.

Sorg og sakn er den andre sida av det å ha fått.

Som nær venn av mor og far min,
så har du alltid vore der.

Ein av dei tinga eg minnest best frå eg vaks opp,

er lyden av stemma di, humoren, glimtet i augo, historiene
 og den fantastiske latteren din.

Eg har alltid vore så fascinert av deg,
og du hadde ei høg stjerne!

Eg fann ein redaksjonell minnetekst
frå Vårt Land med ordlyden:


HAN ER BORTE

Han er borte.

Det er ikkje meir å seie.

Verda står ei stund

og held pusten.

Eit langt liv

har lagt seg til ro.

Ei stemme

som alltid har vore der,

er stille no.

Historia

lener seg tilbake

og lukkar auga.
 

For tre og eit halvt år sidan var eg så heldig
å bli betre kjent med deg.

Utover den lune og morosame mannen
eg alltid har kjent,

vart eg meir kjent med den kloke og solide mannen
eg visste du var.

Me hadde felles interesser for å lese og skrive,
for lokalhistorie og krigshistorie,

for å ikkje gløyme ei stolt tilhøyring
til bygda og røtene.

Det var fint å kjenne på denne felles forståinga!

For mange år sidan møtte eg ein ordknapp nabo
på Mark Knopfler konsert, og han sa:
“Du veit, dei laga kji slike kara lenger!”
Det same utsegnet kan også gjelde deg...

Eg vil avslutte med ei norsk omsetjing av diktet
"He is gone" av David Harkins.

Det er ei stille påminning
om at sorg og takknemlegheit

kan leva side om side.

Ei påminning om å ikkje berre sørgje
over det me har mista,

men òg ta vare på det som vart delt,

og la det leva vidare i oss.

For det er nettopp slik eit levd liv held fram,

i dei spora det har sett i oss
som fekk vere ein del av det.


HAN ER BORTE
 
Du kan fella tårer fordi han er borte

eller du kan smila fordi han har levd.

Du kan lukke augene og be om at han skal koma attende,

eller du kan opne augene og sjå alt han har lete etter seg.

Ditt hjarta kan vera tomt fordi du ikkje kan sjå han,

eller du kan vera fylt av kjærleiken du delte med han.

Du kan snu ryggen til morgondagen og leva i gårsdagen,

eller du kan gle deg til morgondagen på grunn av gårsdagen.

Du kan hugsa han, og berre det at han er borte,

eller du kan ha minnet hans kjært og la det leva vidare.

Du kan gråta og lukka sinnet ditt, kjenna deg tom og snu ryggen til,

eller du kan gjera slik han hadde vilja:

Smila, opna augene, elska og la livet halda fram.
 

Takk Olav!
Fred over minnet ditt!

- Synnøve

Kjære Olav. Takk for alt du har vore for oss i uendelig mange år. I fjellet på jakt, på stølen med familien og i lag gutane som blei att på stølen når me skulle vekje på Flævatn. Kvikaku med sjokopålegg blei fort ein favoritt. Når me kom på vitjing heime hadde du alltid ei historie på lur, eit godt råd å gje og alltid tid til ein kaffikopp. Du og Liv var eit godt tospann.
Kvil i fred.
Helsing Magne, Mia, Eirik og Håvard.

Takk for alle gode minner .

Tenk å være så heldig å få en Gofa som deg i voksen alder.

Takk for alle minnerike stunder på stølen og på gården. For alle gode samtaler, fisketips og artige historier du delte med meg. Takk for at jeg fikk være med på hesjing og bygging av steinbua. Din arbeidsiver, ditt ønske om å bevare naturen, gamle løer og gårdstradisjoner, din kjærlighet til dyr og ditt smittende gode humør var beundringsverdig. Det er rart å aldri skulle se deg tette hull i Holdeskarslia igjen. Hemsedal blir tommere uten deg.

Heldigvis vil de gode minnene alltid være med meg. Hvil i fred, kjære Gofa.

TAKK FOR ALLE GODE MINNER fra barneår, ungdomsår og fra voksen alder av og om og med deg! Dine nærmeste har nå en skattekiste med sine gode minner om deg som de nå har med seg på veien videre! Vi lyser fred over ditt minne! Med beste hilsen fra Anita Graff Lonnevig med familie

Tusen takk for alle gode minner!
Hvil i fred ❤️

Tusen takk for alt du var for oss i oppveksten❤️
Minnene vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt.

Når jeg tenker på onkel, fylles sinnet med bilder av rolige og fine sommerdager på stølen. Lyden av bekken utafor grinden som rant, og latteren hans som lå lett over tunet. En fant roen på stølen. Onkel var en bauta. Trygg, stødig og til stede – som skjæra på tunet, alltid der, alltid en del av landskapet. Han hadde en ro som smittet, og et vesen som gjorde at alle følte seg vel i hans nærhet. Minnene fra stølen sammen med deg og tante vil jeg bære med meg videre – små glimt av fred, latter og kjærlighet. Takk for alt du var og alt du ga.

Takk for alt du ga til idretten i Hemsedal.

Kjære, kjære Gofa.

Odelsgutt, arbeidsjern, idrettsmann, bonde, familiemann, fjellets mann.
Visjonær, bauta, ildsjel, pådriver, kjernekar, hedersmann.
Skribent, historieforteller, dyrevenn, menneskevenn, kollega, nabo, samarbeidspartner, forbilde.
Kjært barn har mange navn. Og kjær var du, for enormt mange.
Også for meg - først og fremst som Gofa.

Jeg var så heldig å få ha deg som Gofa i hele 40 år. Jeg opplevde deg som varm, omtenksom, oppmerksom, interessert, leken, lun, trygg og god. Du hadde alltid et smil på lur, glimt i øyet, artige kommentarer og gode historier. Du lyttet og stilte spørsmål, og jeg opplevde at du virkelig brydde deg.
Du var kanskje ikke så vokal i måten å uttrykke kjærlighet på, men handlinger sier jo mer enn ord.

Jeg husker alle gangene du overrasket meg med små, omtenksomme gaver. Det kunne være en liten plate Freia dronning kokesjokolade som du visste jeg likte så godt, postkort med bilder av hester - siden du visste at jeg var en hestejente -, skrapelodd eller tegneserier. Et gullinnrammet fotografi av folk med hest og kjerre du hadde funnet på brukten på Gol. En bok med lokale dialektord, siden jeg slo om til en blanding av bokmål og Hemsedøl hver gang jeg var hos dere. Lokale magasiner, kalendere, og Dølaminne.

Du brukte kallenavn på meg -«Kanterine»- og lillesøster Mie Marie -«Murmelen»-, også etter vi ble voksne.

Hvor stas det var som liten jente å få være sammen med deg og Gommo på stølen i Holdeskaret - vårt paradis på jord.
Å få være med å slå gresset og hesje. Sitte på med deg i traktoren, i skuffa eller i hengeren med høy. Å få være med å finne og gjete kyrne hjem hver kveld, være med på mjølking i fjøset, og få lov til å gi mjøl til kalvene helt alene.
Å sitte på en krakk i fjøset og synge for deg og kyrne.

Jeg husker handleturene til Samvirkelaget, fjellturene, og de stille stundene der du leste Hallingdølen og jeg en bok eller et blad.
All (ski)sporten vi så på tv sammen, du og Gommo så ivrige at dere ofte satt helt på kanten av setene.
Alle timene på benken utenfor stølen, pratende om løst og fast, speidende utover Holdeskaret etter kyrne, folk eller annet fe - ofte med en hund (Gamle-Nelly, Tanja eller Nelly) mellom oss.
Utallige måltider rundt spisebordet i stølsbua, i hytta eller på gården.

Jeg husker hvordan du tok imot Erlend da han kom inn i livet mitt - og hvordan du ble Gofa for ham også.
Og besøkene her i Son, selv om det alltid var litt uvant å se deg, hjemmekjær fjellmann som du var, et annet sted enn i hjembygda.
At jeg har kunnet glede deg med søt bakst eller andre godsaker som voksen. At praten alltid fløt lett, enten vi snakket om hverdagslige ting eller diskuterte nyheter eller hendelser.

Gjennom hele oppveksten var du og Gommo alltid en trygg og god havn. Gården og stølen føltes som mitt andre hjem. Vi var hos dere hver ferie og ved enhver mulig anledning.
Jeg ser tilbake på alle disse dagene med lengsel, glede og en enorm takknemlighet. Jeg føler meg privilegert og heldig. Tusen takk for all tid, tålmodighet, varme, klokskap, kjærlighet og omsorg.

I tillegg til å bety så mye for familien, betydde du enormt mye for lokalsamfunnet. Det er vanskelig å forestille seg hvor mange liv du har berørt i løpet av dine 92 år her på jorda. Det er ikke få - det skal være snickers og twist, som du pleide å si.

Da du fikk Kongens Fortjenestemedalje i 2011, og vi feiret deg på Ekebergrestauranten i Oslo, hadde vi et stille øyeblikk sammen ute.
Vi så utover Oslo i mørket, og jeg fortalte deg igjen hvor stolte vi var av deg, hvor fortjent medaljen var, og hvor imponerende og inspirerende du var. Du smilte, humret litt småbrydd, og sa at håpet ditt var at vi yngre kunne føre det videre.

Og det skal jeg gjøre.
Kanskje ikke i samme omfang eller på samme måte, men verdiene dine - viktigheten av å gi videre, fellesskap, inkludering, tradisjoner, god arbeidsmoral og pågangsmot - vil jeg alltid bære med meg.

Sammen med Gommo har du vært en stor og viktig del av livet mitt, og også Erlend sitt.

Savn er kjærlighetens pris. Du vil bli dypt savnet, men aldri glemt.

Hvil i fred, kjære Gofa.
Glad i deg.

Cathrine (og Erlend)

En kjernekar - en bauta er borte. Utallige gode minner står igjen og vitner om den du var. Takk for alt Olav.

En hedersmann og vår gode nabo har forlatt oss

Takk for mange gode historier og trivelege stunder

Hvil i fred kjære svigerfar! Du vil bli sterkt savnet, men alle de gode minnene har vi med oss❤️

Kjære Gofa min, fjellets mann, hardtarbeidende bonde og bygdas ildsjel ♥️

Tusen takk for mange fine år og minner sammen♥️ Ønsker spesielt å trekke frem dette dette minnet fra barndommen, hvor jeg fikk være med å gjete kyrene fra bygda og opp til Dokk stølen på sommeren. Her fikk jeg være ekte budeie, med blant annet å hente inn kyrene i fjellet til melking, sammen med deg og Gommo. Dette var utrolig stas! Takk for en fin barndom i paradis! ♥️

Senere kom oldebarnet ditt, Brage, til verden. Det var så fint å se hvordan du beholdt barnet i deg, i samspillet med Brage. Og måten du ertet han på, til Brages store forargelse.

Du var en driftig mann med mange jern i ilden. Jeg tør å påstå at, uten ditt engasjement, hadde ikke Hemsedal blitt den skimetropolen den er i dag!

Vi unner deg hvile, men savner deg så!♥️
For alltid glad i deg ♥️

Klemmer fra Brage, Linn og Kristoffer

Verdens beste Gofa❤️
Takk for alle gode minner på gården og på stølen.
Du har vært en trygg og kjærlig gofa for oss barnebarn. Du hadde alltid godt humør og et smil på lur. Vi kommer til å savne deg masse, du vil alltid være med i våre hjerter❤️ Vi er kjempeglad i deg.
Klemmer fra Mie Marie (Murmelen🥰), Sindre og Johannes.